Chennai Hope Festival

Chennai Hope Festival med Franklin Graham holder til i samme gate som vårt hotell bare et par km unna. Franklin er sønn av verdens største nålevende evangelist Billy Graham som har vunnet milloner på millioner for Kristus. Vi var svært spente da vi ankom stedet klokken halv seks lørdag kveld.
Da vi kom inn på den store plassen var det gamle konservative hymner som ble sunget av det kjempestore koret. Etterhvert ble det både ballett og indisk dans med fin sang og musikk av mer verdslig art. Noe åndelig innhold var vanskelig å oppdage, men det var flott og se på.
Litt senere kom de lokale indiske lovsangerne fram og da ble det straks mer fart i forsamlingen. Nå lød hillsongs over høytalerne på tamilsk noe som gledet de frammøtte. Folk klappet og hender gikk i været.

Etter en lang lovsangsperiode kom det fram en dramagruppe som hadde et lite skuespill. Dette var faktisk ganske flott. De illustrerte Jesu død på golgata med soldater og effekter på en svært troverdig måte. En fin måte å få fortalt evangeliet på til de som ikke kjenner historien om Jesu død. Denne kvelden var dessuten en ungdomskveld, men jeg kan ikke si at jeg så en eneste ungdom som sa noe på dette møtet. Men ungdomskveld var det likevel.
Det begynte etterhvert å bli mange mennesker på møtet. Thor Ivar og jeg var veldig opptatt av å telle folket, men det var ikke lett. Våre anslag varierte mellom 10.000 og 70.000 mennesker, men her er det store feilmarginer. Men om alle medlemmene i de to største menighetene i denne byen var til stede så ville det jo blitt over 40.000 mennesker bare med disse to "pinsemenighetene", så her nede er det store forhold. Men i morgen søndag vil det nok bli adskillig flere på møtet.

Etter dramastykket kom Asias sterkeste mann fram for å vise sine effekter. Selv er jeg ikke overbegeistret over alle slike innslag i vekkelsesmøter, men her var det bare å få med seg det som skjedde. Det viste seg imidlertid at denne sterke karen var en svært ydmyk og sympatisk kar som hadde vært langt ute på skråplanet. Han hadde havnet i fengsel, men fikk nåde til å forlate sin hinduistiske bakgrunn. Han var tidligere ikke likt av noen sa han, men hans bønnebegjær var å kunne tjene Jesus og bli likt av andre mennesker. Denne svært så hyggelige karen gjorde et svært godt inntrykk og han gjorde et par småtriks på en enkel og liketil måte før han takket for seg.
Dette møtet varte lenge og det ble bare bedre og bedre. Nå er jeg ikke sikker på at alle på plassen var enig med meg i dette for møtet ble egentlig mindre og mindre indisk etter hvert som tiden gikk. Selv nådde møtet sitt høydepunkt da en kar med gitar og cowboyhatt entret scenen og dro igang et par bluegrass låter med et gitarspill som jeg aldri har hørt maken til. Den eldre karen spilte jo nesten som Tommy Emmanuel og er det noe jeg vet å verdsette så er det blugrass på høyt nivå. Etter dette må jeg bare hjem å øve.
Flere kjente artister kom nå fram og dro igang hillsongs sanger med engelsk tekst på monitorene. Stemningen steg imidlertid ikke før de tok det ene koret på tamilsk. Det var nå gått over to og en halv time siden vi kom og fortsatt hadde vi ikke sett noe til Franklin Graham. Jeg var en stund engstelig over at han ikke skulle dukke opp i det hele tatt. Min uro skulle vise seg å være helt unødvendig. Nå ble nemlig en kjempestor prekestol båret fram. Og nå kom plutselig han som skulle introdusere han som skulle introdusere han som skulle introdusere Franklin Graham fram på talerstolen. Den siste i introduksjonsrekken bommet litt for han skulle egentlig bare introdusere sangen som skulle synges før talen til Graham. Vi humret og lo litt av dette. Det er jo litt sjarmerende at dette er et skikkelig indisk opplegg.
Talen til Franklin Graham gjorde et sterkt inntrykk. Se egen artikkel hvor den er beskrevet.